Nyheter

Hva er nytt i Klapp

Det du kan gjøre nå som du ikke kunne før. Den samme lista står under «Nytt i Klapp» i appen.

  1. Send fakturaen som lenke

    I stedet for e-post kan du lage en lenke til fakturaen og dele den selv, på SMS, Messenger eller hvor du vil. Kunden ser fakturaen på en egen side og kan laste ned PDF-en. Lenken slutter å virke hvis du krediterer fakturaen eller slår den av.

  2. Spør Klapp kan gjøre ting for deg

    Skriv «Jeg kjørte til Drammen i dag» eller «Lag en faktura til …», så får du et ferdig utfylt kort. Ingenting lagres før du trykker. Kobler du Claude til Klapp, kan den nå også lage utkast du bekrefter i appen.

  3. Gjør det rett i Til deg

    Et bilag Klapp har lest, bokfører du med ett trykk. En innbetaling som hører til en faktura, bekrefter du med «Riktig». Et fakturautkast sender du uten å åpne det.

  4. Før et kjøp som ikke er foretakets

    Trykk «Bilaget er privat» på bilaget eller i Til deg. Betalte foretaket, føres kjøpet som et uttak, eller i et AS på den ansatte det var til, uten kostnad og uten mva-fradrag. Betalte du med egne penger, sletter du bilaget med «Ikke foretakets».

  5. Kjøreboka foreslår adressen mens du skriver

    Skriv hvor du kjørte fra og til, så får du forslag fra Kartverket. Du kan legge til steder underveis, og kilometerne skriver du inn som før. Kjøreboka for året kan lastes ned som Excel eller CSV.

  6. Se databehandleravtalen og hvem som behandler opplysningene

    Under Mine data finner du nå databehandleravtalen og lista over hvem som behandler opplysninger for Klapp, med hva de får og hvor. Samme sider ligger på klapp.as, så du kan sende lenken videre.

  7. Fakturer uten abonnement fra 2027

    Fra 1. januar 2027 blir du ikke abonnent av å sende fakturaer. Å sende på e-post eller som lenke er gratis, e-faktura koster 3 kr. Bokfører du eller kjører lønn, får du hele Klapp for 199 kr i måneden.

  8. Sammenlign Klapp med de andre, og regn ut skatten for ENK

    På klapp.as kan du nå sammenligne prisen i Klapp med Fiken, Tripletex, Conta, Systima og PowerOffice, med kilde og dato på hver pris. Der er også en guide til å bytte regnskapsprogram og en skattekalkulator for enkeltpersonforetak.

  9. Flytt, strekk og kopier timer i kalenderen

    Dra en time til et annet klokkeslett eller en annen dag, eller dra i øvre og nedre kant for å endre start og slutt. Hold Alt (⌥) mens du drar for å lage en kopi. Høyreklikk for å kopiere, lime inn, duplisere eller slette.

  10. Se dagen og uka som kalender, og før timer ved å trykke på klokkeslettet

    Slå på kalenderen ved siden av Dag og Uke, så står timene som blokker på en tidsakse. Trykk på et klokkeslett for å føre en time derfra, eller dra over tidsrommet med musa. Trykk på en blokk for å åpne den.

  11. Faste timepriser for firmaet, aktivitetene og de ansatte

    Sett firmaets timepris én gang, og overstyr den der det trengs: på en aktivitet, en ansatt, en kunde eller et prosjekt. Timen får den første prisen som finnes — prosjekt, kunde, aktivitet, ansatt, firma — og prisen følger timen fra den føres.

  12. Timelista som regneark også på mobilen

    Hver føring står som en rad med kunde og aktivitet øverst og fra, til, tid og fakturerbar tid under. Skriv klokkeslettene, så regnes tiden ut mens du skriver, og trykk ✓ for å lagre. Kommentaren og resten ligger bak ⋯.

  13. Timebudsjett på prosjekter, og varsel før budsjettet er brukt opp

    Sett et timebudsjett på prosjektet, så viser prosjektkortet hvor langt dere har kommet — og for fastprisprosjekter hvor mye timene er verdt mot avtalt pris. Timelista sier fra ved 80 % og når budsjettet er passert, også i skjemaet før du lagrer timen.

  14. Møtene i kalenderen blir forslag i timelista

    Koble Google Kalender, Outlook eller iCloud med kalenderens hemmelige iCal-adresse. Møtene blir forslag med klokkeslett, og står kundens navn i tittelen, er kunden valgt. Ingenting føres før du trykker «Før», og ingen hendelser lagres.

  15. Før timer med vanlig tekst

    Skriv «2t møte med Studio Nord i går» og trykk Enter: timelista fyller ut tid, dag, kunde og aktivitet og viser hva den forsto, så du kan se over før du lagrer. Det den ikke forstår, blir kommentar. Og mangler kunden en standard timepris, står prisfeltet nå synlig i stedet for å stoppe lagringen uten forklaring.

  16. Timelista minner deg på det som gjenstår

    Har du ført timer forrige måned uten å levere, sier timelista fra med en knapp rett til måneden. Lederen ser hvor mange måneder og feriesøknader som venter, med lenke til godkjenningen.

  17. Se når kollegene har ferie, og overfør ferie til neste år

    Alle i foretaket ser nå hvem som har godkjent ferie de neste månedene, og søknaden sier fra når noen alt er borte de samme dagene — bare navn og datoer, ikke kommentarer. Lederen kan overføre det som er igjen til neste år, inntil to uker, med ett klikk. Visningen kan slås av under Timer → Innstillinger.

  18. Deltid på færre dager og gjennomsnittsberegning i timelista

    Velg hvilke ukedager en ansatt jobber, så fordeles normaltiden på dem, og ferie teller bare de dagene. Har dere avtale om gjennomsnittsberegning (arbeidsmiljøloven § 10-5), legger du den inn på den ansatte: da følger varslene og overtiden avtalens grenser og snittet over perioden, ikke 9 og 40 timer.

  19. Automatisk lønn tar med timelønn fra godkjente timelister

    Er automatisk lønn slått på, fyller den nattlige kjøringen nå inn timene og overtiden fra måneden før, så sant timelista er godkjent. Er den ikke det, står kjøringen over og e-posten sier hvem det gjelder og hvorfor. Utkastet bokfører du selv, som før.

  20. Hent godkjente timer og overtid rett inn i lønnskjøringen

    Lønnskjøringen viser timelista for hver ansatt: timelønnede får timene fra en godkjent måned, og overtid foreslås med minst 40 % tillegg og rapporteres på egen kode i a-meldingen. Når kjøringen bokføres, blir måneden lønnsført og kan ikke endres.

  21. Søk om ferie og se hvor mange dager du har igjen

    Feriedagene regnes ut fra arbeidsavtalen: fem uker med 12 % feriepenger, ellers fire uker og én dag, og én uke ekstra fra året du fyller 60. Søknaden viser straks hvor mange arbeidsdager den koster — helligdager telles ikke — og godkjent ferie havner i timelista av seg selv.

  22. Lever timelista for måneden og få den godkjent

    Når måneden er ført, leverer du den fra månedsvisningen. Lederen ser én rad per person, med normaltid, fleks, overtid og det som bør sjekkes — dager uten timer og brudd på arbeidstiden — og godkjenner eller sender den tilbake med en merknad. En godkjent måned er låst, og alt som skjer med den står i en logg.

  23. Normaltid, fleks og arbeidsmiljøloven i timelista

    Er du koblet til ansattregisteret med e-posten din, viser timelista normaltiden etter stillingsprosent og helligdager, og fleksen per dag, uke og måned. Går en dag over 9 timer, mangler pausen eller blir hvilen for kort, sier den fra — med paragrafen.

  24. Timer foreslått fra spillejobber og kjøreturer

    Har du spilt en jobb eller kjørt en tur, foreslår timelista raden — med arrangøren som kunde og reisetiden anslått av kilometerne. Hvert forslag sier hva det bygger på. Ingenting føres før du trykker «Før».

  25. Timer: uke som regneark, og måneden på ett blikk

    I ukevisningen står kunder og aktiviteter mot ukedagene — skriv «1,5» i en celle, og timen er ført. Forrige ukes rader kan kopieres uten tider. Månedsvisningen viser hver dag i kalenderen, hva tiden gikk til og hvor mye som er fakturerbart.

  26. Ny timeliste: rader som i et regneark, og stoppeklokke

    Før timene rad for rad: kunde, aktivitet, fra og til eller bare total, og fakturerbar tid som foreslås og justeres med + og −. Enter lagrer og gir en ny rad som starter der forrige sluttet. På mobil legger du til med én knapp, og stoppeklokka husker tiden selv om du lukker appen.

  27. Meld dagen klar, så ser prosjektleder at timene er ferdige

    «Dagen er klar» sier at du er ferdig med å føre. Under Godkjenning står det som er meldt klart først, og det som fortsatt kan endres for seg.

  28. Velg hvordan timer føres

    Under Timer → Innstillinger velger foretaket klokkeslett, total tid eller begge, om timene føres på kunde, prosjekt eller begge, hvilke aktiviteter som skal brukes — og egne aktiviteter kan legges til.

  29. Se alle abonnementene og hva de koster i året

    Under Abonnementer finner Klapp alt foretaket betaler fast for — i banken og i kvitteringene. Du ser summen i måneden og i året, prisøkninger med hva de koster deg, og får beskjed hvis noe trekker penger etter at du sa det opp.

  30. Flytt inn fra et annet regnskapssystem med SAF-T

    Last opp SAF-T-filen fra Fiken, Tripletex eller et annet system under Hovedbok. Bilagene, leverandørene og kundene med org.nr kommer inn på én gang, og du ser nøyaktig hva som skrives før du bekrefter. Åpningsbalansen fra filen kan tas inn samtidig.

  31. Budsjettet står ved resultatet, og kan fordeles per måned

    Resultat-fanen i Hovedbok viser budsjettet hittil i år under hvert bokførte tall. Under Budsjett kan du nå skrive beløpet måned for måned når året ikke er jevnt — en sommerturné er ikke en tolvdel av året.

  32. Faste trekk kjennes igjen i banken

    Står husleia eller forsikringen i registeret over faste trekk, foreslår banklinja kontoen derfra. Du velger den og bokfører, i stedet for å lete fram kontoen hver måned.

  33. Registrer levering på hvilken som helst mva-termin

    Hver termin som ikke er levert har sin egen knapp. Leverte du en gammel termin utenfor Klapp, registrerer du den der den står, ikke bare den som står for tur.

  34. Budsjett — og resultatet målt mot det

    Skriv ett tall per inntekts- og kostnadskonto for året, så fordeles det på tolv måneder. Under Budsjett ser du det faktiske resultatet hittil i år ved siden av planen, konto for konto. Pluss er bedre enn planlagt, minus er verre — på begge sider.

  35. Flere bankkontoer, og overføringer mellom dem

    Har du sparekonto eller skattetrekkskonto, legger du den til under Bank og importerer utskriften dit. Avstemmingen er per konto, som banken sender dem. Flytter du penger mellom kontoene, kjenner vi igjen paret — samme beløp ut av én og inn på en annen — og bokfører det som ett bilag. Ingen kvittering å lete etter.

  36. Fri postering — et bilag du skriver selv

    Det ingen av flytene dekker — en omklassifisering, en korreksjon regnskapsføreren ber om, egenkapital inn — kan nå føres linje for linje under Hovedbok. Skjemaet sier fra om det ikke balanserer, og det du bokfører får bilagsnummer som alt annet.

  37. Importer kontoutskriften som PDF

    Du trenger ikke finne CSV-eksporten i nettbanken lenger. PDF-en banken sender kan leses rett inn: linjene vises i samme forhåndsvisning som før, med en advarsel om å sjekke dem mot utskriften, og ingenting importeres før du trykker.

  38. Abonnementene dine, og kvitteringene som mangler

    Banken viser nå de faste trekkene — Spotify, Adobe, det som kommer igjen hver måned — og hvilke av dem som mangler kvittering. Legg trekket i registeret med hvor kvitteringen kommer fra, så står lenken der neste gang. Og stopper et trekk uten at du sa opp noe, sier vi fra: det er som regel et kort som gikk ut.

  39. Juster det fakturerbare når du godkjenner timer

    Timer og fakturerbare timer er to tall. I godkjenningen står det jobbede ved siden av det fakturerbare, og du justerer det siste før noe blir en faktura — uten å røre det som ble jobbet. Prosjektet viser fakturareserven: det som er godkjent og klart, skilt fra det som venter.

  40. Fravær og avspasering ved siden av kundetimene

    Slå på «Bruk aktiviteter» i timeføringen, så kan du føre fravær, permisjon uten lønn og avspasering som egne aktiviteter. De kan ikke faktureres og har ingen kunde — og de teller ikke mot faktureringsgraden: en sykedag er ikke en dag du valgte å ikke fakturere. «Krev godkjenning før fakturering» er også en bryter nå.

  41. Bestem hvor lenge, og hvor mye, regnskapsføreren din får se

    Under Foretak kan du sette en sluttdato for regnskapsførerens tilgang, eller gjøre den leselig — hun ser alt, men kan ikke føre eller endre. Feltet er ditt: byrået kan ikke forlenge sin egen tilgang.

  42. Se om mva-terminen er bokført, levert og betalt

    Hver termin viser nå tre ting hver for seg: om oppgjøret er bokført (med bilagsnummer), om meldingen er levert, og om den er betalt — med bilaget som betalte. Levert men ikke betalt er det vanlige i to uker etter fristen, og nå ser du det.

  43. Arbeidsgiveravgiften har fått sin egen side per termin

    Hver termin — to måneder, forfall den 15. i måneden etter — viser kjøringene bak kravet, avgift og forskuddstrekk hver for seg, og betalingene som har dekket det. Betalte du fra nettbanken, registrerer du betalingen på terminen, så blir den et bilag med terminen som kilde.

  44. Kontoene du legger til kan velges på bilaget

    Aktiverer du en konto fra standardkontoplanen, eller oppretter en egen, står den nå i nedtrekken når du fører et bilag — med navnet du ga den. Og slår du på en modul, følger kontoene den trenger med av seg selv: lønn gir lønnskontoene, eiendeler gir avskrivning.

  45. Fortsett fakturaserien der du sluttet

    Før den første fakturaen spør vi om du har fakturert før. Har du det, skriver du inn neste nummer, og Klapp fortsetter rekka fra forrige program — en sendt faktura kan ikke få nytt nummer, så det må stemme før den første går ut.

  46. Lukk måneden når banken stemmer

    Når banken og hovedboka er enige for en måned, kan du lukke den. Da står den med hengelås, og det synes hvor langt du er kommet. Er det en differanse, ber vi deg forklare den først — en avstemming uten forklaring er ikke en avstemming.

  47. Legg til kontoene du trenger

    Kontoplanen er ikke lenger en grense. Står kontoen i standardkontoplanen — renteinntekt, valutatap, hva det måtte være — søker du den opp og trykker «Aktiver». Trenger du en som ikke står der, oppretter du den med eget nummer og navn.

  48. Bokfør bankgebyret uten å lete etter en kvittering

    Et gebyr har ingen kvittering — kontoutskriften er dokumentasjonen. Slike linjer kan nå bokføres rett fra banken, sammen med uttak og innskudd av egne penger. Og betaler du forskuddsskatt fra foretakskontoen, føres den som privatuttak: et enkeltpersonforetak betaler ikke skatt — det gjør du.

  49. Sett konto rett fra bilagslista

    Kjenner vi igjen leverandøren — fra dine egne tidligere kjøp, eller fordi det er en vi vet hvor hører hjemme — står forslaget på raden med begrunnelsen ved siden av. Ett klikk setter kontoen. Bilaget blir stående til gjennomgang, så du ser kvitteringen før du bekrefter.

  50. Se hvilken dag banken og bøkene skilte lag

    Avstemmingen sa før bare hvor stor differansen var, og da gjensto det å lete gjennom et helt år. Nå står datoen der: enige til og med 2. februar, første avvik 3. februar. Da er det én dag å se på.

  51. Vi viser hvorfor vi tror to ting hører sammen

    Foreslår vi at en banklinje hører til en kvittering, står beløpet, datoen og mottakeren ved siden av hverandre — og vi sier hvilket av dem vi er minst sikre på. Navn er alltid det svakeste: to foretak kan hete nesten det samme.

  52. Skatt og avgift føres mot gjelden, ikke som et nytt kjøp

    Betaler du forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift eller merverdiavgift, er det ikke en ny kostnad — kostnaden ble bokført da lønnen ble kjørt. Banken kjenner igjen betalingen og fører den mot gjelden som allerede står, så den ikke blir liggende dobbelt.

  53. Gi kontoene dine egne navn

    Alle har den samme kontoplanen, og kontonummeret er fortsatt det som rapporteres. Men hva en konto heter kan du bestemme selv — skriv inn ditt eget navn, så er det navnet du ser når du fører.

  54. Del ett bilag på flere konti

    En regning som hører til to ting kan nå fordeles — på konto, prosjekt, avdeling og periode. Du fordeler beløpet; merverdiavgiften og motkontoen regner vi ut selv.

  55. Avdelinger

    Del driften i varige deler — studio, undervisning, live — og fordel kostnader på dem. Et prosjekt begynner og slutter; en avdeling gjør ikke det, og samme kostnad kan høre til begge.

  56. Vi sier fra når en kontering ser feil ut

    Fører du drivstoff mens du også fører kjørebok, får du beskjed — kilometersatsen dekker allerede drivstoffet, så det ville blitt fradrag to ganger. Bompenger og parkering sier vi derimot ingenting om: de er ikke dekket av satsen, og skal føres.

  57. Kontoforslag som viser hvor de kommer fra

    Foreslår vi en konto, står det hvorfor — «20 av 21 ganger har du ført mot 6560» — og vi sier fra når forrige gang var en annen. Da ser du selv om det var et skifte eller en glipp.